Det kan være vanskelig om amming ikke fungerer, og om dette gjelder deg, da skal du vite at du er langt fra alene! Her går vi gjennom de mest vanlige situasjonene og hva du kan gjøre.

Når ammingen ikke fungerer

Først og fremst er det viktig å skille mellom såkalt melkestase og brystspreng, som er to helt forskjellige tilstander. 

## Melkestase
Dag 3–5 etter fødselen øker melkeproduksjonen i brystene. Når melken kommer, oppstår det som kalles melkestase. Lymfekjertler og lymfevev hovner opp, og både blodtilførselen og mengden brystmelk øker, noe som gjør brystene stramme og harde, og du kan også få klumper i dem. Når melkeproduksjonen er i gang, kan du praktisk talt kjenne melkekjertlene helt opp i armhulene. Dette er en normaltilstand, en positiv normaltilstand, for det betyr at den modne melken kommer. Ikke alle kjenner denne melkestasen, og for enkelte kommer melken uten at de kjenner noen stramming i brystene.

Under melkestase strammer det i begge brystene. De blir harde, ømme og rødlige.  Det blir vanskelig for barnet å få et godt tak om brystet med munnen. I tillegg kan du få feber.

## Dette kan du gjøre
Du kan hjelpe barnet med å få ordentlig tak i brystvorten ved å bruke Cottermans grep, eller du kan håndmelke litt forsiktig frem til barnet kommer i gang, for å lette litt på trykket.

cottermans grepp EHj

## Slik kan du lindre plagene
-	Prøv med varme eller kulde på brystene (for eksempel i dusjen). Bruk det som er mest behagelig for deg.
-	Hvil deg, kryp ned i sengen.
-	Drikk mye, gjerne jus, varme drikker og smoothier med mye næring.
-	Hvis du tåler ibuprofen, kan du ta det som smertestillende. Hvis ikke anbefales paracetamol. Følg doseringen på forpakningen.

Am ofte gjennom disse dagene. Hold barnet mye hud mot hud med frie luftveier, det bidrar til at oksytocinnivået i blodet øker, noe som stimulerer utdrivningsrefleksen (utdrivning av brystmelk). Du kan håndmelke forsiktig i en varm dusj. Du kan ikke pumpe bort melkestasen, men du kan lette litt på trykket.

## Hormonene som gjør at du lett tar til tårene
I denne perioden, når melken kommer for fullt, herjes kroppen av hormoner, og da kan du fort bli ekstra følsom og ta lett til tårene. Det er oksytocin og prolaktin (de to ammehormonene) som når sin topp. Barnet vil gjerne ha puppen ofte. Am så ofte barnet vil. Tenk på det som at barnet ved å suge på puppen legger inn en bestilling på mer melk om et par dager. Vær litt ekstra snill med deg selv i denne perioden. Ta en dag av gangen.

## Det går over
Det vil ikke være som dette i hele ammeperioden – melkestasen går som regel over etter 1–2 døgn. Etter det blir brystene myke igjen. Og da vil det bare være brystmelk i brystene. 

## Utelukk infeksjoner
Infeksjoner som urinveisinfeksjon, infeksjon i livmoren eller andre infeksjoner må utelukkes. Hvis du har nedsatt allmenntilstand eller føler deg syk, må du kontakte legevakten eller helsestasjonen.

## Brystspreng
Brystspreng kan deles inn i bakteriell og inflammatorisk type.
Bakteriell brystspreng kan begynne med et sår på brystvorten, som leder til at hudbakterier kommer inn i melkegangen (hvor de ikke skal være). Det blir altså en bakteriell infeksjon i brystet.
Ved inflammatorisk brystspreng har én eller flere av melkegangene blitt tilstoppet på grunn av hevelser rundt dem, slik at melken ikke kommer frem. Det kjennes gjerne som en klump eller et hardt område i brystet. Iblant blir det med det, og det holder med å amme videre, så forsvinner klumpen av seg selv.

Men andre ganger kan det bli verre. Da kan du få ømme bryster og rødhet i området hvor brystsprenget sitter, og det kan gjøre vondt å amme. Høy feber forekommer også. Vanligvis oppstår disse plagene plutselig.
Her kommer vi til å fokusere på inflammatorisk brystspreng, som er det vanligste.

## Det er ulike årsaker til inflammatorisk brystspreng
-	Barnet får ikke godt nok tak med munnen rundt brystvorten når du ammer.
-	Barnet har av en eller annen grunn hatt en periode hvor det ikke har diet like aktivt eller kraftig, for eksempel på grunn av sykdom eller lengre opphold mellom ammingene.
-	Du tar bort barnet fra brystet før det er ordentlig ferdig.
-	Du bruker for tettsittende bh eller klær.
-	Det har plutselig blitt stadig lenger mellom ammingene, fordi barnet sover lenger.
-	Stress, trøtthet, smerte og uro kan også være årsaker til brystspreng, ettersom stresshormonene kan hemme oksytocinet og dermed også utdrivningsrefleksen.

## Dette kan du gjøre
-	Det første du må gjøre for å kunne ta tak i problemet, er å finne ut hva som er årsaken til brystsprenget. Ofte kan du få det til å gå over på egen hånd, men andre ganger må du søke hjelp.
-	Behandlingen er å amme mye fra det brystet hvor du har brystspreng. Prøv å legge barnet slik at det har haken mot det området hvor brystsprenget sitter. Du kan forsiktig massere det området som er rødt/påvirket. Trom med fingrene, «spill piano» eller stryk fingrene forsiktig over det røde området og ned mot brystvorten – gjerne mens barnet dier.
-	Dersom det gjør for vondt å amme, er det en fordel om du håndmelker eller pumper. Det kan imidlertid være greit å vite at barnet alltid vil få ut mer melk enn det du klarer på egen hånd gjennom å håndmelke eller bruke pumpe.
-	Og ikke glem å amme fra det friske brystet også.
-	Hvis det er behagelig med varme, kan du legge en hvetepute eller et varmt håndkle på brystet før ammingen. Det kan lindre smerten.
-	Som behandling kan du dusje og håndmelke samtidig.
-	Hvil mye.
-	Drikk mye.
-	Forsøk om mulig å finne roen i omgivelsene.
-	Bruk smertestillende midler ved behov.

## Andre infeksjoner og når du bør kontakte helsevesenet
Det er viktig å utelukke andre typer infeksjoner for å forsikre deg om at du ikke har urinveisinfeksjon, infeksjon i livmoren eller annet. Hvis du mistenker en infeksjon, må du kontakte helsevesenet med en gang.
Dersom du får nedsatt allmenntilstand, skal du ringe 1177 for ytterligere råd.

Hvis du er gravid og får brystspreng som varer mer enn to døgn, skal du ringe helsestasjonen eller fastlegen. Du skal også alltid kontakte helsevesenet dersom du får brystspreng etter at du har sluttet å amme.
Dersom en klump eller et hardt område på brystet ikke forsvinner i løpet av to måneder, skal du alltid kontakte lege på nytt.

Først og fremst er det viktig å skille mellom såkalt melkestase og brystspreng, som er to helt forsk...

Jeg tror jeg har brystspreng

getty-images-veiAFsB6qtU-unsplash-EDIT

Den vanligste grunnen til at det gjør vondt å amme, er at barnet har for dårlig tak i puppen eller ligger for langt unna deg. Eller det kan være på grunn av hvordan du holder barnet – at det ligger for langt opp i armhulen eller for langt opp mot haken din. Det kan også komme av at barnet har hatt for dårlig tak i puppen tidligere, slik at det har blitt sår/sprekker på brystvorten. En annen årsak kan være kort tungebånd.  

## Det skal ikke gjøre vondt å amme
Det er ingen grunn til å finne seg i smertefull amming, verken i begynnelsen av ammeperioden eller senere. De første sugene barnet gjør, pleier å kunne gjøre vondt eller i det minste kjennes, men deretter skal det ikke gjøre vondt. Kjenn etter og respekter hvordan det føles når barnet suger.

## Slik gjør du hvis det gjør vondt å amme
-	Se til at barnet får ordentlig tak i puppen. Vent til barnet gaper ordentlig, og hold det tett inntil deg. Det er ikke alle barn som gaper like høyt, men da får du bare vente på det største gapet som ditt barn har å by på. 
-	Hvis du opplever at ammingen gjør vondt etter de første sugene, er det viktig at du tør å endre barnets stilling forsiktig i armene dine. Ofte handler det om å slippe barnet litt ned fra armhulen din og senke skuldrene slik at barnet kommer til mer nedenfra. 
-	Håndmelk litt brystmelk før og etter at barnet dier. Når du håndmelker før barnet dier, hjelper du i gang utdrivningsrefleksen, slik at barnet kan suge litt roligere allerede fra begynnelsen. Etter ammingen kan du håndmelke ut en dråpe melk til å smøre brystvorten med som lindring. 
-	Luft brystvortene etter amming. Oksygen er bra for sår hud. Vær forsiktig med å bruke salver og kremer, da de tetter til så det ikke kommer luft til eventuelle sår. Hvis det likevel er en salve som du har god effekt av, kan du bytte på å smøre med og uten salve.
-	Det finnes ulike typer brystskjold som det også kan være behagelig å bruke iblant. De avlaster brystvortene mot trykk. Du finner dem på apoteket.
-	Ta noen dype åndedrag og senk skuldrene når barnet tar sine første sug, for de merkes ofte litt mer.
-	Du kan prøve midlertidig med en ammesmokk på brystet. Den kan gjøre det litt lettere å komme gjennom ammingen (hvis ikke du får redusert smerten ved å skifte barnets stilling).
-	Håndmelk eller håndpump for å avlaste brystvortene og redusere smerten.
-	Evaluer ammingen i henhold til «Ammestatus – fem trinn for å lykkes med ammingen».
-	Involver og søk støtte og avlastning fra en eventuell partner.

## Når det gjør vondt under amming senere
Hvis det begynner å gjøre vondt under amming senere (når barnet har blitt litt eldre og ammingen har fungert godt tidligere), kan det ha andre årsaker:

-	Bakterie- eller soppinfeksjon
–> Søk hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen.
-	«White spots», små hvite prikker på brystvorten som er som saltkrystaller inni brystene. De kan også sette seg på innsiden av melkegangene og gi smerte under og etter amming.
–> Søk hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen.
-	Brystvortene blir hvite og kjennes ut som de får krampe, noe som leder til smertefull amming.
–> Søk hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen.
-	Barnet har kort tungebånd -->  Kontakt helsestasjonen eller fastlegen, som kan gi henvisning til barnelege eller øre-nese-hals-lege for klipping av tungebåndet. 
-	Det kan også være andre årsaker til at ammingen er smertefull.

## Barn som biter
Når barnet har fått tenner, kan du oppleve å bli bitt i brystvorten, noe som gjør vanvittig vondt. Da bør du si «Nei!» høyt og tydelig og ta barnet bort fra brystet en stund. Deretter lar du barnet få brystet på nytt. Gjenta ved behov.

## Finn det som fungerer for dere
Det viktigste er at du alltid respekterer din egen følelse når du ammer, og at du våger å prøve deg frem med ulike ammestillinger og små justeringer av hvordan du holder barnet i armene, slik at du finner det som fungerer best for dere – og slik at ammingen ikke gjør vondt.
Dersom ikke det fungerer, må du søke hjelp.

Den vanligste grunnen til at det gjør vondt å amme, er at barnet har for dårlig tak i puppen eller l...

Det gjør vondt å amme

River-Birth-Story-131

I ammeperioden kan alle oppleve at barnet av en eller annen grunn plutselig ikke vil ha brystet.

Det første døgnet kan det komme av at barnet føler seg dårlig og kaster opp eller sovnet fort ved brystet. For friske barn med et fullgått svangerskap bak seg går det helt bra – de klarer seg på reservene fra tiden i magen. Du kan holde barnet hud mot hud med frie luftveier, stimulere brystene / håndmelke og avvente.

Døgn 2–4 kommer gjerne melken. Da kan brystene være stramme og harde, og det kan være vanskelig å få barnet til å gape opp og få ordentlig tak i puppen. Nå trenger barnet å få i seg mat, samtidig som at du fortsetter brystmelkstimuleringen. For å myke opp harde bryst (slik at barnet kan få ordentlig tak med munnen) kan du bruke det såkalte Cottermans grep. 

Når nyfødte barn ikke tar brystet, kan det også komme av umoden tungebevegelse, at det løfter tungen opp i ganen, eller at barnet har for kort tungebånd.

__I 2–3 månedersalderen__ begynner barnet å bli mer interessert i omgivelsene – kanskje har det ikke hatt noe problemer med å konsentrere seg om brystet tidligere, men nå begynner det plutselig å reagere på lyd og stemmer rundt. Barnet tar puppen, men slipper igjen for å se hvor lyder og stemmer kommer fra, og da finner det ikke så lett tilbake til brystet igjen.

Mange barn reagerer på at du holder hånden bak hodet deres og trykker det mot brystet – selv om du gjør det velmenende. Da kan barnet reagere med å trekke seg unna isteden. De fleste babyer vil selv bestemme når de skal trekke hodet tilbake under ammingen. Hold derfor hånden på skuldrene/ryggen til barnet isteden.

Det er lett å bli frustrert når barnet ikke vil ta brystet, både for deg som mor, for barnet selv, og ofte også for en eventuell partner. Barneskrik går rett inn i foreldrehjertet og kan være stressende.

## Slik gjør du det
-	Begynn alltid fra begynnelsen om barnet ikke vil ta brystet. La barnet ligge mest mulig hud mot hud med frie luftveier.
-	Håndmelk eller pump for å stimulere brystene til fortsatt melkeproduksjon.
-	Tilby puppen når babyen har funnet roen og ikke er altfor sulten – kanskje ved tidlige søke- og sugesignaler – eller løft babyen opp når den sover, og tilby brystet da.
-	Bruk Cottermans grep, se over.
-	Prøv ulike ammestillinger, for eksempel såkalt «laid back»-amming, hvor barnet styrer alt selv, eller finn den stillingen som føles best for deg/dere.
-	Gi litt utpumpet melk i en skje eller kopp før du tilbyr brystet, slik at barnet roer seg. Så kan barnet bruke litt tid på å ta puppen selv etterpå.
-	Finn rolige omgivelser – gå for deg selv. Mens du tidligere kanskje kunne amme hvor som helst, kan det hende du nå trenger å være i et rolig og kanskje litt mørkt rom en periode. Prøv å finne roen, og bruk den tiden dere trenger.

## Tenk på dette
-	Prøv å finne rolige stunder uten stress sammen med barnet – også når barnet er mett og fornøyd. Ha barnet hud mot hud (med frie luftveier). Og ikke glem deg selv i det hele – hvil og drikk mye.
-	Sørg for at barnet får i seg næring på et eller annet vis – gi utpumpet brystmelk i kopp, flaske eller skje, slik at barnet roer seg.
-	Stimuler brystene til fortsatt melkeproduksjon ved å håndmelke eller bruke håndpumpe.

I ammeperioden kan alle oppleve at barnet av en eller annen grunn plutselig ikke vil ha brystet.

Barnet vil ikke ha brystet

RebeccaAnnWalshAppPix-24

Iblant fødes det barn med kort tungebånd, og det kan påvirke ammingen. Når et kort tungebånd skaper problemer for ammingen, må du søke hjelp i helsevesenet. Et lite klipp i tungebåndet kan løse problemet.

Slik kan du merke om ammingen påvirkes av at barnet har kort tungebånd:

-	barnet får dårlig tak i brystet, bare i overflaten
-	barnet setter ofte brystmelken i halsen
-	barnet går ikke nok opp i vekt
-	barnet kan ha en hjerteformet eller skålformet tunge
-	barnet blir frustrert under ammingen
-	barnet slipper taket på brystet ofte
-	du hører klikkelyder når du ammer.

## Symptomer hos mor
Det fremste symptomet hos mor er at det er smertefullt å amme barn med kort tungebånd. Andre symptomer kan være:

-	såre brystvorter
-	at du har lav melkeproduksjon til tross for at du ammer ofte og lenge av gangen
-	brystvorten er skjev etter amming (ser ut som en ubrukt leppestift)
-	du får kramper under amming.

## Dette kan du gjøre 
Tungebåndet er en rest fra fosterstadiet. Det har ingen egentlig funksjon og kan derfor klippes. Tungebåndet klippes av en barnelege eller øre-nese-hals-lege. Henvisning gis av helsestasjonen eller fastlegen.

## Slik utføres det
Barnet skal være mett når inngrepet gjøres. Barnet får sukkervann i en liten sprøyte samt bedøvende salve under tungen. Så løftes tungen, og det gjøres et raskt klipp i tungebåndet. Som regel skriker barnet litt, og det kommer et par dråper blod. 

Et tips kan være å tilby brystet rett etterpå som trøst. Noen mødre merker forskjell på ammingen umiddelbart etter klippet, mens for andre tar det litt tid, så vær tålmodig. 

Ofte merker man ingenting på barnet etterpå, men noen barn kan være litt urolige og ha litt vondt det første døgnet. Hvis det virker som om barnet har vondt etter inngrepet, kan du gi smertestillende i samråd med lege.

## Kort leppebånd
I senere tid har det blitt konstatert at også kort leppebånd kan gi lignende problemer, og at også dette kan klippes. Det finnes kliniske erfaringer om dette, men ikke tilstrekkelig mange vitenskapelige studier ennå.

## Hvis du mistenker at barnet ditt har kort tungebånd
Ofte er det ikke bare et kort tungebånd som skaper problemer for ammingen, men også andre ting, som for eksempel hvilken stilling du holder barnet i ved brystet. Kontakt fødeavdelingen eller helsestasjonen for råd først. Ofte kan problemene løses uten inngrep.

Iblant fødes det barn med kort tungebånd, og det kan påvirke ammingen. Når et kort tungebånd skaper ...

Kort tungebånd

korttungband_21319715

Hvis du opplever at du ammer veldig ofte og mye, er det første spørsmålet hvor gammelt barnet ditt er. Det er nemlig stor forskjell på rådene som gis til de med helt nyfødte babyer, og de som har litt eldre barn.
Det nyfødte barnet

De tre første døgnene når melken kommer, vil barnet ha puppen veldig ofte. Barnet trenger råmelken du har i brystene. Råmelken/kolostrum, som ikke alltid er synlig for det blotte øyet, inneholder alt det barnet trenger, og er rik på antistoffer, proteiner og andre nyttigheter for barnet. Friske barn med fullgått svangerskap bak seg tar gjerne puppen med en gang etter fødselen og kan deretter sove en masse det første døgnet. Men de nærmeste døgnene etter fødselen vil barnet gjerne ha pupp minst åtte ganger i døgnet – og ofte mye mer.

Det er vanlig at barnet spiser oftere og mer om kvelden, så prøv å forberede deg om dagen ved å hvile og lade opp med mat og drikke.

## Slik gjør du det
-	Tilby barnet begge brystene (bytt på). Når barnet slipper brystet, sovner og så våkner igjen, er tiden inne for å bytte bryst. Mange ganger kan barnet bytte pupp opptil tre ganger per måltid. Eksempel: Du begynner med ene brystet, bytter til det andre og så tar en pause. Kanskje bytter du en bleie før du går tilbake til det første brystet og så avslutter med en godnattslurk på det andre igjen. Tenk på det som et «fireretters måltid».
-	La barnet ligge mest mulig hud mot hud med frie luftveier.
-	Husk at når barnet suger, stimulerer det til økt melkemengde – jo mer barnet suger, desto mer melk senere. Jo mindre barnet suger, desto mindre melk senere. Du kan se det som at barnet legger inn bestilling på melk ved å suge.

Mange foreldre synes det er vrient å vite om barnet får i seg nok mat. Hvis barnet vil ha puppen hele tiden og i tillegg tisser og bæsjer flere ganger om dagen, er det sjelden på grunn av vondt i magen, men heller at barnet vil ha mer mat, hvile og drikke. Vær nærværende og se hva barnet gjør, så kan du ta en evaluering av hver amming.

## Husk
Når du sitter der med det nyfødte barnet til brystet det meste av tiden, kan det være fint å huske på at det ikke kommer til å være slik i hele ammeperioden. Jo eldre barnet blir, jo mer tid vil det gå mellom hver amming. Dere kommer til å finne en rutine som passer for dere. Husk at det bare er som dette i en begrenset periode.

Det er noen dager eller en uke nå i begynnelsen at barnet vil spise veldig ofte (og så er selvsagt alle barn ulike). Og jo mer pupp barnet får nå, jo mer melk «bestiller» barnet til senere, og desto mer melk vil kroppen din danne.

## Amming og nærhet
Barnet vil gjerne ligge nær deg og partneren, kanskje nesten hele tiden. Amming er ikke bare mat, det er også nærhet og trygghet. Inntil nylig lå jo barnet inni deg. Det vil fremdeles trenge mye nærhet i lang tid etter fødselen. Du kan prøve med bæresjal allerede fra begynnelsen – da ligger barnet nær deg, og du har hendene frie.

## Det litt eldre barnet
Hvis du fremdeles synes du ammer veldig ofte når barnet har blitt litt eldre, bør du være litt ekstra oppmerksom på hvordan barnet ter seg når det ligger til brystet og dier. Suger barnet aktivt? Ligger barnet og småsuger og kanskje til og med sovner med brystvorten i munnen? Det går bra. Men hvis du opplever at så fort du tar barnet bort fra puppen, så våkner det og er sultent igjen, bør du kanskje heller korte ned tiden det ligger og sover med brystvorten i munnen. La barnet få pupp, men sørg for at det suger mer aktivt. Det gjør du ved å vekke barnet mellom brystbyttene – du kan tilby 1–4 bryst per måltid.

## Slik gjør du det
Du kan vekke barnet ved å holde fingeren i barnets hånd (gripe- og sugerefleksen henger sammen) og på den måten få barnet til å begynne å suge igjen. Det er helt normalt at barnet tar små pauser. La det gjøre det. Ikke ta barnet bort fra brystet for fort. Iblant vil du merke at barnet fremdeles er sultent når du tar det vekk fra brystet. Da våkner krabaten umiddelbart og vil ha mer mat. Så tilbyr du brystet igjen. På den måten er du mentalt forberedt på at måltidet ikke er over ennå. Hvis du derimot har bestemt deg for at barnet er ferdig å spise, og at du nå selv skal gå og spise, dusje eller noe annet, kan det føles tyngre å begynne på igjen.

Så finn alltid ut om barnet er ordentlig mett før du setter i gang med det du har planlagt å gjøre selv.

Hvis du opplever at du ammer veldig ofte og mye, er det første spørsmålet hvor gammelt barnet ditt e...

Hjelp, jeg ammer hele tiden!

Detroit-birth-photography-HannahS (268)

Dere vil få informasjon om gulsott før dere drar hjem fra fødeavdelingen. Det er viktig å vite hva det er, og hvilke symptomer det gir om det skulle oppstå hos ditt nyfødte barn.

## Gul hud og trøtthet
Vær oppmerksom på om barnet får en gulfarge i huden eller i det hvite på øynene, blir trøttere og sover mer, sovner ved puppen, eller kanskje ikke vil ha puppen slik som før. Hvis du oppdager et eller flere av disse tegnene, er det viktig at du ringer til fødeavdelingen umiddelbart for å få individuell medisinsk rådgivning.

## Slik kan ammingen bli påvirket
Barn med gulsott blir også trøttere, noe som kan påvirke ammingen. Du må kanskje vekke barnet, følge med på hvordan det dier, og være mer til stedet i ammingen. Hvis barnet har en tendens til å slippe brystet og sovne, kan du vekke det og for eksempel skifte bleie, for så å legge barnet tilbake i armene dine og tilby det andre brystet.

Dere vil få informasjon om gulsott før dere drar hjem fra fødeavdelingen. Det er viktig å vite hva d...

Gulsott

baby-feet-899436 1280

Det er vanlig at du som mor bekymrer deg for om du har nok brystmelk til barnet. Kanskje vil barnet gjerne ha puppen ofte, og du er i tvil om krabaten får i seg nok melk. Det er en usikker følelse når man ikke helt vet hvor mye barnet spiser. Det er nesten så man skulle ønske brystene var gjennomsiktige og hadde målestreker. Men sånn har ikke naturen innordnet det.

## Tegn på at ammingen fungerer 
Tegn på at ammingen fungerer og at barnet får i seg nok melk, er at barnet:

-	Har et godt tak med munnen rundt brystvorten når du ammer
-	Suger kraftig og aktivt og med et normalt sugemønster med små pauser i mellom.
-	Ligger med haken inntil brystet og nesen fri
-	Jobber med kjeven og svelger
-	Ligger nær deg
-	Er fornøyd og aktiv etter ammingen (men kanskje gjerne vil spise snart igjen)
-	Tisser minst åtte ganger per døgn og bæsjer
-	Din opplevelse av ammingen er positiv, og brystvortene ser like ut etter ammingen som før.

## Dette kan du gjøre selv
Hvordan du tar hånd om deg selv, påvirker også hvor mye brystmelk kroppen din produserer. Tenk på følgende:

-	Hold barnet hud mot hud med nesen fri, og sørg for at du alltid ammer ut fra barnets signaler – noe som betyr ofte i den første tiden. Det gir kroppen din signaler/informasjon om å produsere mer melk og fremmer dermed ammingen. Jo mer du ammer, jo mer melk. Etterspørselen styrer tilbudet. Tilby 2–4 bryst per måltid – gå fra det første til det andre og tilbake til det første igjen.
-	Drikk mye selv. Fyll kjøleskapet med ferskpresset jus og smoothier, slik at du får i deg drikke med næring når kroppen din skal lage melk. Ha alltid noe å drikke ved siden av deg når du ammer.
-	Hvil mye. Selv på dagtid kan det være lurt å krype ned i sengen, dra ned rullegardinen og slå av mobilen. Benytt muligheten når barnet sover. Det har mye å si for hvordan du orker ammingen på kvelden/natten, og hvordan melkemengden blir senere. 
Du har antakelig søvnmangel fra slutten av graviditeten, selve fødselen og dagene etter.
-	Gjør brystkompresjoner – det vil si å klemme mykt og forsiktig på brystene mens barnet dier.
-	Søk hjelp hos fødeavdelingen, helsestasjonen eller fastlegen hvis det ovennevnte ikke fungerer.

##  Hjelp fra helsevesenet
I helsevesenet ser man på ammestatusen og hvordan barnet ter seg ved brystet. Hvis det ovennevnte ikke hjelper, finnes det et såkalt hjelpebryst som du kan prøve. Da henger du en flaske rundt halsen med utpumpet melk eller morsmelkerstatning, og fra den går det en tynn slange til brystvorten. Når barnet suger på puppen og slangen samtidig, får det i seg både brystmelk fra brystet og brystmelk/erstatning fra flasken. Da får barnet i seg nok melk og blir fornøyd, og samtidig stimuleres brystene til økt produksjon av melk til senere. Ofte fører dette til at mengden melk øker, slik at du kan trappe ned bruken av hjelpebrystet etter hvert. 

Hjelpebryst får du kjøpt på apoteket (med tydelige og gode instruksjoner) hvis du vil prøve det.

Tips! Hvis du synes det er plundrete med slanger, og det hele er frustrerende, bør du legge bort hjelpebrystet og gjøre som du pleier isteden. Så kan du heller prøve på nytt med hjelpebrystet neste gang.

Merk! Dersom barnet har gul hud (gulsott) og sovner fort ved brystet, bør du ringe fødeavdelingen eller helsestasjonen.

Det er vanlig at du som mor bekymrer deg for om du har nok brystmelk til barnet. Kanskje vil barnet ...

Jeg har ikke nok melk

9-Short-Months-Birth-Center-Verlillian (115 of 127)

Vi har valgt å samarbeide med eksperter som har lang erfaring, slik at du skal få mest mulig relevant og faktabasert informasjon i løpet av svangerskapet, etter fødselen og de første 2 årene med barnet ditt.

Preglifes ekspertpanel

Hver graviditet er delt inn i 4 trimestere. 3 av dem skjer med barnet inne i livmoren og den fjerde i ukene etter fødselen. Lær mer om svangerskapet og postpartum her.

Følg barnets utvikling uke for uke og lær alle endringene som skjer i kroppen din, sammen med partneren din.

Hvis du har et spørsmål, forslag eller klager, vennligst send oss ​​en e-post, så svarer vi deg innen 2-5 virkedager. Hvis appen på en eller annen måte krasjer, send oss ​​en e-post med hvilken telefonmodell du har, OS-versjon, appversjon og om du har en konto i appen eller ikke.

Firma

Når du velger et annet land endres språket og inneholdet i Preglife.

Endre land

Å ha undersøkt og 100 % faktabasert informasjon er vårt hovedmål. Møt alle de store ekspertene bak Preglife og innholdet vårt.

Forfattere - Preglife

Kontakt - Preglife

FAQ - Preglife

Preglife er den største graviditets- og babyappen i Norden, men har også tusenvis av brukere i Europa og USA. En graviditet er ingen dans på roser. Den kan preges av en rekke topper eller en rekke daler – men det vanligste er en salig blanding. En ting er imidlertid sikkert, Preglife er ved din side gjennom tykt og tynt – det kjekke og det kjedelige, det vakre og det virkelige. Vi vil være ditt trygge sted, et sted som har oversikt over den ferskeste forskningen slik at du ikke trenger å ha det. Et sted som bryter stigmaer, slik at du skal kunne lene deg tilbake og nyte av svangerskapet med ro i sjelen – midt i alt det nye.

Graviditet & baby tracker

Søkeresultater

I trimester 1, 2, 3 og 4 av graviditeten skjer dette - Preglife

Graviditet uke for uke

Alle trimestere

Har du bestemt deg for å amme? Eller er du litt usikker? Det kan uansett være bra å tenke på det i svangerskapet. Derfor har vi samlet informasjon som vil være god å ha.

Forberedelse for amming under graviditeten 

Her har vi samlet kunnskap og gode råd som vil gi deg en god forståelse for hva første gang kan oppleves som, og hvordan du kan starte med amming på best mulig måte.

Første tiden etter

Her går vi gjennom ammestillinger, hvor viktig det er forholde seg til sin nyfødte og hva som er lurt å tenke på om det er søsken i familien. Alt for å få den beste starten på amming.

Når ammingen fungerer

Det kan være ulike grunner til at en mor slutter å amme – det kan være selvvalgt eller ha andre årsaker. Men uansett hva grunnen er, kan det være vanskelig å komme videre. Da er vi på plass for å hjelpe deg.

Å slutte å amme

Å ha en kunnskap om hvordan amming fungerer kan være verdifullt for moren. Her vil vi gi noen råd til deg som far /co-forelder/ partner eller om du er nært moren som en støtte.

For deg som pappa/medforelder

– med Elisabeth Hjärtmyr 
Det er mye informasjon om amming i dag og basert på det vil vi støtte deg i å gjøre et aktivt valg om du vil amme eller ikke.

Amming

Her har vi samlet noen artikler om barnet og foreldrelivet fra barnet er 0-24 måneder.

Barn 0-24 mån

Det å bære og holde barnet tett inntil seg er ikke bare koselig, men også veldig viktig både for barnet og deg som forelder. Her er noen av de viktigaste fordelene:



Hvorfor bære barnet?

Det finnes flere typer bæreutstyr. De vanligste er bæresele och bæresjal, som vi tar en gjennomhang av under. Det er forskjell fra barn til barn hva de liker, så det kan være lurt å prøve seg fram slik at du finner noe som dere begge trivs med.

Hvilke bæreutstyr finnes?

I avsnittene under får vi gjennom fordelene med å bære barnet ditt, hvilket bæreutstyr som finnes, og hva du må tenke på.



Bæreguiden

Velkommen til bilstolverdenen!
Det er ikke alltid like enkelt å kjøpe sin første eller andre bilstol. I tillegg til at man må forholde seg til reglementer og kollisjonstester, har man også egne preferanser. Derfor har vi nå utarbeidet en guide som gjør det lettere å finne frem i bilstoljungelen. Bilstoler redder liv, og derfor håper vi at vi kan hjelpe deg med å gjøre et trygt og sikkert valg for barnet ditt.
